Referat fra 1. kapittel "Saltbingen - Frank A. Jenssen"

I første kapittel av boka saltbingen møter vi Agnar, en same fra Luokta. Han går oppover ei etter hvert bratt fjellsie. På kanten av fjellplatået ligger en brakkeleir, som han går oppover mot. Hjemme har han ikke spurt om lov til og verken dra eller låne robåten til onkelen som han tok. På vei forbi en går roper kjerringa der: ”Hut heim lappfan.” Det er tydelig at han er vant til det. Agnar skynder seg forbi og videre, men han diskuterer en del med seg selv, om hvorvidt han skal snu eller ikke. Han skal opp å se seg om etter arbeid. Underveis får vi vite litt om hvordan samene må legge om til norsk, blant annet når han og faren ror til kjøpsvik, og også når han gikk på skolen, fikk han beskjed om at der skulle det ikke snakkes noe samisk. Agnar føler at det viser virkelig godt at han er same; brune øyne, spisse og høye kinnbein, lappe sier de om han. Han fordrar ikke at de bruker ordet, det er ett skjellsord. Han skal til jobben som han håper på å få etter at Dagfinn hadde lovt han å prate med ledelsen Når han kommer til jobben blir han like dårlig mottatt som ellers og han lurer på om Dagfinn bare har lurt han. Mistanken blir forsterket når de andre på jobben ber han om å spise en fluefanger. Det kommer frem at Agnar er veldig usikker på seg selv, og sin bakgrunn som same. Og også at de andre gjør narr av han og undertrykker han pga dette. Han spiser faktisk fluefangeren, som også inneholdt en humle, og det hele ender med at alle kaster opp.