Anmeldelse Kautokeino-opprøret

”- Kommer de med mamma? Nei - Jeg kan se deg for meg selv om jeg ikke var der (Aslak ser ut av vinduet). Et barn som savner sin mor. Tenk at det gikk hele 17 år før jeg så deg igjen. Du trodde det var meg de kom med – din mor. Men jeg var ikke der. I stedet fikk du se noe som ikke var ment for dine øyne".
Utdrag fra åpningen av filmen

Kautokeino-opprøret er en film skrevet og regissert av Nils Gaup, som kom ut i januar 2008. Filmen viser oss bakgrunnen for og faktorer som spilte inn i og før sammenstøtet mellom samer og myndighetene (presten, lensmannen og handelsmannen) i Kautokeino 1852. Kjøpsmannen selger sprit der de også selger nødvendige produkter for samene som for eksempel mel. I tillegg selger han sprit på kredit, som leder flere samer inn i store gjeldsproblemer, samt alkoholproblemer. Problemene ligger dypere, men konflikten begynner når Elen nekter å betale spritgjelda. Så tar filmen oss videre inn i en konflikt som belyser motsetningene mellom Nordmenn og Samer. Kjøpsmannen får flere menn arrestert uten rettssak i håp om å få spritsalget opp igjen, siden Elen og sidaen hennes klarer å boikotte salget.

Åpningsscenen i filmen er godt laget, og er nok nøye gjennomtenkt, nettopp fordi man ikke skjønner alt, vekker den nysgjerrigheten, og den er sterk. Allerede i åpningen har man valgt side i konflikten.

Maktmisbruk og arroganse utøves av myndighetenes menn, og det hele ender dramatisk i to dødsfall og to henrettelser. Kautokeino-opprøret formidler en viktig historie, denne gangen fra et nytt synspunkt, og viser godt en beskrivelse av hvordan samene opplevde å bli undertrykt på midten av 1800-tallet. Vi syns filmen er en film det er veldig greit å ha sett, og at alle burde ha sett den. Selv om man historisk kanskje burde være litt kritisk, fordi dette bare er en vinkling av hendelsene. Ellers er det en god spillefilm, men som kan bli litt kjedelig fordi den prøver å omfatte så mye, og det kan virke som den haster litt fremover for å få med seg så mye som mulig.
Kilder:
http://www1.vg.no/film/film.php?id=8787
http://www.snurrfilm.no/synopsis.asp?fkMID=5633&syntag=Handling

Paulus Utsi

Paulus Utsi ble født i 1918 på Lyngseidet i Troms. Han døde i 1975 i Sverige hvor han bodde størstedelen av livet sitt. Paulus Utsi var en samisk poet, som skrev på en blanding av nord- og lulesamiske dialekter. Han snakket også slik.
Paulus Utsi har gitt ut to diktsamlinger på samisk. Den første, Fang språket (Giela giela), kom ut i 1974 da han var 56 år. Den andre diktsamlingen kom ut etter at han var død, og kona sto som medforfatter. Den het Fang språket med en snare (Giela gielain). Begge bøkene ble gitt ut i parallelltekst på samisk og svensk.
Det han ville med diktene sine var på den ene siden den praktiske verdien av diktene, altså; læring og inntekt og på den andre siden diktene som kunst og litteratur.
Vi har valgt å legge ved et dikt av Paulus Utsi. Dette er fra boka Fang språket med en snare, oversatt av Harald Gaski. Vi har valgt å legge ved dette diktet fordi det viser hvor knyttet samisk litteratur ofte er til naturen.

Lille Snegl
Ser en snegl
på soppen
huker meg ned
tar den i hånden
blåser på den
sier
Lille snegl
la også
min reinkalv
få born

Kilder:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Paulus_Utsi
http://www.samer.se/images/160px/paulus_utsi_skriver_160px.jpg
Den lille forfatterboka: samisk, Harald Gaski

Forfatterportrett - Laila Stien

Forfatterportrett Laila Stien
Laila Stien ble født Hemnes i 1946, hun vokste opp i rana, og har i tillegg bodd flere år finnmark. Vi fant lite biografisk stoff om henne. Men mer om verkene. I 1979 gav hun ut en liten samling med noveller, ”nyveien.” I et intervju svarer hun at det egentlig ikke var tanken å bli forfatter, men at hun alltid har likt å skrive, og at hun under et sykehusopphold begynte å skrive mer. Forskjellene og brytningene mellom norsk og samisk kultur er noe som ofte går igjen og er viktig i forfatterskapet hennes. Noe vi møter i blant annet skolegutt.

Oppgaver til "Skolegutt - Laila Stien"

1. Hvordan opplever Mattis skolehverdagen sin?
Mattis opplever skoledagen som vanskelig og hard. Han forstår ikke språket.
2. Hvordan blir forholdet mellom språk og kunnskap framstilt?
Det blir fremstilt som at man trenger språket til å lære. Han hører at læreren prater, men lurer på om det er noe viktig han sier, noe som kan være nyttig.
3. Hva forteller sluttscenen med fadervåret?
Sluttscenen med fadervåret forteller kanskje at det er like nyttig å lære på alle språk. At det ikke spiller noen rolle hvordan språk man lærer på.
4. Teksten forteller om en kulturkollisjon. På hvilken måte kommer dette fram?
Det kommer fram med at læreren og bussjåføren mener at det er galt å snakke eller synge på samisk. At den samiske kulturen er feil.

Forfatterportrett - Frank A. Jenssen

Frank Adolf Jenssen ble født 21. januar 1952 i Kjøpsvik. Han er kjent som forfatter, journalist, fotograf og musiker. Jenssen har også produsert naturprogrammer for NRK radio.

Hans mest omtalte verk er Saltbingen, som kom ut i 1981. For boken vant han Tarjei Vesaas’ debutantpris. Se referat fra 1. kapittel.

Kilder:
http://www.nordnorskforfatterlag.no/medlemmer/jenssen.frank.a.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Frank_A._Jenssen

Referat fra 1. kapittel "Saltbingen - Frank A. Jenssen"

I første kapittel av boka saltbingen møter vi Agnar, en same fra Luokta. Han går oppover ei etter hvert bratt fjellsie. På kanten av fjellplatået ligger en brakkeleir, som han går oppover mot. Hjemme har han ikke spurt om lov til og verken dra eller låne robåten til onkelen som han tok. På vei forbi en går roper kjerringa der: ”Hut heim lappfan.” Det er tydelig at han er vant til det. Agnar skynder seg forbi og videre, men han diskuterer en del med seg selv, om hvorvidt han skal snu eller ikke. Han skal opp å se seg om etter arbeid. Underveis får vi vite litt om hvordan samene må legge om til norsk, blant annet når han og faren ror til kjøpsvik, og også når han gikk på skolen, fikk han beskjed om at der skulle det ikke snakkes noe samisk. Agnar føler at det viser virkelig godt at han er same; brune øyne, spisse og høye kinnbein, lappe sier de om han. Han fordrar ikke at de bruker ordet, det er ett skjellsord. Han skal til jobben som han håper på å få etter at Dagfinn hadde lovt han å prate med ledelsen Når han kommer til jobben blir han like dårlig mottatt som ellers og han lurer på om Dagfinn bare har lurt han. Mistanken blir forsterket når de andre på jobben ber han om å spise en fluefanger. Det kommer frem at Agnar er veldig usikker på seg selv, og sin bakgrunn som same. Og også at de andre gjør narr av han og undertrykker han pga dette. Han spiser faktisk fluefangeren, som også inneholdt en humle, og det hele ender med at alle kaster opp.

Samiske veivisere - 05.03.09

Vi måtte møte opp i biolaben i norsktimene torsdag den 05.03.09 for å høre på foredrag av samiske veivisere. Der møtte vi Risten Márjá Inga og Ul-Juhán Partapuoli. Ian Ristin Danielsen Gundersen var borte. De begynte med å spørre hva vi assosierer med samer. Vi kom med forslag som lavvoer, rein, joikaboller og hjemmebrent. De svarte til hvert av forslagene og forklarte hvorfor det var lett og tenkte at det var samisk, og kom med sine meninger om de forskjellige forslagene passet eller ikke passet.

Etter dette fortalte de om plassene de kom fra, og litt om hva deres familier drev med og om språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. De fortalte også om skolen de hadde gått på, som var en samisk skole som jobbet for å bevare den samiske kulturen og det samiske språket.
Vi fikk også spørre om spørsmål som de svarte på.